Velg en side

 

 

Det er noko med desse små byane her i Nord Spania. Alle er ein del av ei av pilgrimsrutene, dei er historiske, og dei er særs koselige.

 

 

San Vicente de la Barquera er inga untak. Dette er ein sjarmerande liten by, med ei flott kyrkje oppe på ei høgde. Ho heiter faktisk Santa Maria de los Àngeles. Kyrkja vart bygd mellom 1300 – 1600 talet.

 

 

På veg opptil kyrkja

 

 

 

 

 

Det har budd folk i dette området sidan middelalderen, og det er fremleis mange spor frå denne tida.  Mest kjend er nok den gamle brua som vart bygd på 1600 talet, The Maza brigde. I utganspunktet hadde ho 28 buer.

 

 

Byen har  flotte strender, og er ellers kjent for god sjømat.

 

 

 

Så går turen vidare inn i landet. Vi følgjer elva, Deva, og endar opp i ein liten stad i regionen Cantabria. Her skal vi nyte eit spa – opplegg, trur vi?

 

 

 

Spa og spa, vi skal bade i bassenga på hotellet Hermida Spa. Dette er fleire små basseng med både varmt og kaldt vatn. Her kan ein ligge å boble seg eller få vatnmassasje av ulik slag.  Vi vart vel ikkje så imponerte, men damene frå den dominikanske republikk var supernøgde.

 

 

Her nyt vi óg ein betre lunsj.

 

 

Uansett, dette området er ein supert utganspunkt for å drive aktivitet. Her kan ein gå, sykle, klatre, jakte, fiske, ja til og med gjere paragliding om ein ønskjer det. 

 

 

 

Cabezón de la Sal er den byen toget stoppar på denne dagen. Der er ein liten by med kvilepuls. Vi har noko fritid som vi kan nyte her.

 

 

Vi rusler rundt og finn oss ein liten bar. Der ser eg plutseleg ein garnbutikk rett over gata, og den må eg berre sjekke ut. Sjølvsagt må eg kjøpe garn frå Spania, for strikkegarn har eg nesten ikkje i det heile tatt:)

 

Så tøffer toget vidare, til byen Comillas.

 

 

Comillas er ikkje ei særleg spanande by i seg sjølv, men her finn vi eit av arkitekten Gaudi sine mindre kjende kreasjonar.

 

 

 

Han har bygd eit sommarpalass her, i åra 1883-1885, og dette var eit av dei fyrste husa han designa etter kyrkja Sagrada Familia i Barcelona som han starta på i 1882.

 

 

Vindauge i huset

 

Huset fekk namnet El Capricho. Det namnet tyder noko sånn som alt ein ønskjer seg. Det vart bygga til ein adeleg mann, Máximo Diaz de Quijano. Han var singel, og heile palasset vart laga slik at det skulle tilpasse seg han. Han var óg musikkinteressert, og han spela flygel. Alle romma i huset har difor element av noko musikk i seg. Ellers har huset mange facinerande og flotte detaljer. Sjølvaste Gaudi fann vi på ein benk i bakgården.

 

 

 

Share This